- Vindenes og duftenes øy!


Hjem > Reisebrev > Chios nord 1990

På tur rundt nord-Chios

1990: Vi startet turen med å kjøre gjennom Kambos og Chios by på vei nordover. Første store stedet en kommer til nord for Chios er Vrontados, stedet der en finner Homers sten, hvor han sies å ha undervist sine elever. Vrontados har flere hoteller og studios, og er kanskje et bra alternativ hvis en reiser på egenhånd. Lite av den gamle bebyggelsen står igjen, og en venn sier at dette er fordi 90% av famliene som bor her har tilknytning til sjøen, og mange av hustruene som ble igjen hjemme alene brukte penger på nye hus og andre ting for å vise at de hadde penger. Bortsett fra ovennenvnte finnes en kilde her, Klidou og et monument over sjømenn som ble borte på sjøen.

Et stykke nord for Vrontados ligger klosteret Mersinidi. Hvitt og med blå kupler som vi kjenner Hellas.
Fortsetter vi videre nordover, kommer vi til Langada(Lagada). langadaDet første som slår en, er den friske duften av furu.
Lagada har en fin havn med tavernaer og kafeer. Et perfekt sted å ta en rast på veien. Spesielt siden byen er kjent for fersk fisk og god mat. Det finnes flere taverner å velge mellom. Her kan man også "beundre" blekkspruten til tørk på de utroligste steder! På Compulink's sider finnes en video-snutt fra byen.
Dersom man ønsker å dra til Inousses, kan man chartre båt fra Langada dersom man ikke ønsker båtturen fra Chora og opp.

Siste stopp på veien nordover før det dreier av mot vest er Kardamila. Havnen heter Marmaro. Byen er Chios 3. Marmaro mest befolkede og flertallet av innbyggerne er sjøfolk. Restene av et middelaldersk forsvarsverk kan ses, men ellers er lite av det opprinnelige bevart. Går man ut på bryggen og ser seg tilbake, kan man se opp mot Chios høyeste fjell Pelineo på 1.297 m.o.h. Det finnes også en video fra Kardamila hos Compulink.

Vi skulle rundt øya, vi, så ferden gikk videre forbi Nagos (med en fin strand) vestover til omtrent midt på øya før vi dreide sydover igjen. Nå var vi kommet inn på en grus-vei som ikke egnet seg særlig godt for den ene av oss som hadde scooter! Vi var på vei langs foten av fjellet i retning Volissos.

Pispilounta
Vi passerte fine steder på veien, spesielt godt huskes Pispilounta, en liten, trang landsby (vi var i tvil om det hadde gått og passere der vi kjørte med bil). Det er to inntrykk som sitter igjen, det første var lykkefølelsen da vi kom ut av byen og møtte asfalt igjen. Etter byen gjorde veien en sving, og det inntrykket som sitter igjen av byen er en nydelig, hvit flekk i fjellsiden.



Vi ankom Volissos temmelig tomme for bensin, men det gjorde volissos - Vi kjøper bensinikke noe, for kartet sa at det var en bensinstasjon her. -Trodde vi! Etter ha kjørt rundt lenge og vel og lett og spurt oss frem, fikk vi endelig bensin. -Hos en eldre mann som hadde en del bensinkanner i kjelleren. Om dette var "bensinstasjonen" eller om han bare forbarmet seg over oss, vites ikke. Han snakket bare gresk, og det gjorde ikke vi.......
Volissos er den viktigste byen i nord-vest og godt bevart. På toppen av åsen ligger et middelaldersk fort i god stand. Det finnes lange sandstrender i området, bl.a. Agia Markella, ved klosteret, et godt stykke vest for byen. Og Limnos rett nedenfor byen.


Vessa
Etter dette tok vi ferden sørover langs kysten på en støvete grusvei. I dag er denne veien asfaltert! Vi kunne glede oss over nydelig natur, fikk plukket kjempekongler, perfekte til julenisser, og fikk gnag i baken!
Endelig nådde vi Lithi og asfalt igjen! ved Lithi ligger en lang sandstrand og på stranden fantes en taverna. I dag er det flere tavernaer, og Lithi omtales som et av stedene man drar for å få god fiskemat. Fra Lithi gikk ferden videre til Vessa, en middelalderlandsby nede i en dal, med lave "klossehus" i stein tett i tett. Det sies at en kan gå fra den ene enden av landsbyen til den andre fra hus til hus, uten å måtte gå ut. Også et forsvar mot overfallsmenn. Da vi hadde passert Vessa og kjørt opp fjellet, var sightseingen over for vår del. Da bar det strake veien tilbake til hotellet for å hvile og vaske av seg støv, men jeg tar gjerne turen om igjen.

Bildene i denne teksten er fra 1990, bortsett fra bildet fra Lagada som er tatt i 2001.